Ett fjell om gangen – Bartlomiej setter stadig nye mål

Når Bartlomiej Szymaniuk snakker om fjell, er det vanskelig å ikke bli revet med.

Det som startet med en fjelltur og en utfordring, har etter hvert utviklet seg til en serie stadig større mål. I 2024 gikk turen til Marokko og en topp på rundt 4000 meter. I 2025 fortsatte han til 5000 meter. Nå forbereder han seg på 6000 meter – neste etappe i et prosjekt som skal ta ham helt til 8000 meter i 2028.

Men bak tallene ligger det mye arbeid.

Bartlomiej er protesebruker, og når målet ligger flere tusen meter over havet, må både kroppen, utstyret og protesen fungere. Derfor handler forberedelsene ikke bare om å være i god fysisk form. De handler også om planlegging, trygghet og om å ha mennesker rundt seg som kjenner både ham og behovene hans.

For Bartlomiej har samarbeidet med ForMotion Ortopedi derfor blitt en viktig del av det som gjør de stadig større målene mulige.

Fjellene var ikke alltid en selvfølgelig del av Bartlomiejs liv.

Den første turen ble snarere en konfrontasjon med egne tanker om hva han kunne klare – og om hvordan han trodde andre så på ham. Han husker følelsen av å være den de andre måtte vente på. I ettertid innså han at mye av dette først og fremst foregikk i hans eget hode.

Men han nådde toppen.

Og i stedet for å konkludere med at fjellturer ikke var noe for ham, begynte han å gå mer.
Alene. Igjen og igjen.

Så kom ideen om en større tur.

En venninne som Bartlomiej opprinnelig planla en reise til Nepal sammen med, foreslo at de først skulle teste seg i Marokko. I 2024 gikk turen derfor dit, og Bartlomiej kom seg opp på en topp på rundt 4000 meter.

Det kunne vært slutten på prosjektet.
I stedet ble det begynnelsen.

4000 meter ble til 5000. Deretter kom tanken om 6000. Og etter hvert vokste det frem en langt større plan.

Neste store mål krever mer.
Bartlomiej forbereder seg målrettet med fjellturer flere ganger i uken og styrketrening. Han har også gjort endringer i kostholdet. Særlig rygg og bein må være sterke nok til belastningen, for på ekspedisjonen skal han kunne bevege seg i krevende terreng med en sekk som kan nærme seg 20 kilo

Samtidig vet han at fjellet alltid har siste ord.

Vær og forhold kan endre planene. På denne typen turer er det ikke rom for å ta unødvendige sjanser, og Bartlomiej er tydelig på at sikkerheten kommer først.

Derfor reiser han heller ikke alene. Gruppen består av fire personer, og han skal blant annet ha med seg en erfaren polsk klatrer. Flere i gruppen har omfattende erfaring og kurs, nettopp fordi sikkerheten må være på plass når høyden og vanskelighetsgraden øker.

Målet ligger rundt 6000 meter. Akklimatisering og opphold i høyden blir en viktig del av turen.

For Bartlomiej er det likevel viktig at målet ikke reduseres til et tall.

Fjellet skal respekteres.

Å snu kan være den riktige beslutningen.

Hva er det egentlig som driver noen til å bruke måneder på trening for noen få øyeblikk på en fjelltopp?

Bartlomiej ler litt av forestillingen om den perfekte utsikten hele veien.
På høye fjell, forteller han, bruker du kanskje 90 prosent av tiden på å se ned på beina og konsentrere deg om neste skritt.

Det er krevende. Langsomt. Og langt fra glamorøst.

Men nettopp derfor betyr øyeblikket når målet nås så mye.
Fjellet har også gitt Bartlomiej noe som strekker seg langt utover selve turene: struktur og retning.

For når et nytt fjell venter, holder det ikke å ønske seg dit. Han må trene. Han må ta vare på kroppen. Han må planlegge. Og han må gjøre jobben lenge før han står ved foten av fjellet.

Den delen av historien har en særlig betydning for Bartlomiej.
Han har tidligere hatt rusproblemer og vært gjennom behandling. Senere utdannet han seg til erfaringskonsulent og begynte selv å arbeide ved behandlingsstedet der han hadde vært i behandling.

I dag bruker han egne erfaringer i møte med andre.
Men når han snakker om livet sitt nå, er han opptatt av at det ikke er nok bare å definere hva man ikke skal gjøre.

Man trenger noe å bevege seg mot.
For Bartlomiej ble fjellene nettopp det.

Han beskriver hvordan målene har endret perspektivet hans. Det holder ikke for ham at målet bare er å være rusfri og sitte hjemme på sofaen. Han trenger et konkret mål han kan glede seg til – noe som samtidig krever at han tar de riktige valgene underveis.

Fjellene ble derfor ikke en flukt fra hverdagen.
De ble en del av hverdagen.

Treningen, planleggingen og disiplinen mellom turene er minst like viktig som toppene.

For de fleste er en fjelltur først og fremst avhengig av kropp, utstyr og vær.

For Bartlomiej finnes det én faktor til.
Protesen.

Når den fungerer godt, kan fokuset ligge på turen. Når noe ikke fungerer, kan konsekvensene være langt større enn irritasjon eller ubehag.

Bartlomiej sammenligner det med å ha bilen på verksted – men med én avgjørende forskjell:
En bil kan erstattes midlertidig med en lånebil.
Det kan ikke kroppen.

Derfor betyr kapasitet, kontinuitet, samarbeid og forutsigbarhet mye for ham i samarbeidet med ForMotion Ortopedi.

Det handler ikke bare om selve protesen. Det handler om å ha noen som kjenner ham, kjenner aktivitetsnivået hans og forstår hva han skal bruke løsningen til.

Bartlomiej trekker særlig frem samarbeidet med ortopediingeniør, Paul Forsling.
Han beskriver et forhold der han kan ta kontakt når noe oppstår, og hvor målet er å finne en løsning – også når problemet ikke passer inn i en perfekt planlagt kalender.

Et eksempel kom da det oppsto problemer med en protese like før en viktig periode. Selv om ferieavvikling gjorde situasjonen vanskelig, ble det jobbet for å finne en løsning, og Bartlomiej ble sendt videre til ForMotion Ortopedi i Oslo slik at han kunne få hjelpen han trengte.

For en person med aktivitetsnivået og målene til Bartlomiej er den tryggheten viktig.

Kontinuitet er et ord som kommer igjen flere ganger når Bartlomiej beskriver hva som fungerer.

Å møte en fagperson som allerede kjenner historikken, utfordringene og målene hans betyr at han slipper å starte fra null ved hvert besøk.

For en aktiv protesebruker er små detaljer viktige. En løsning som fungerer i hverdagen, fungerer ikke nødvendigvis optimalt med tung sekk, lange stigninger og time etter time i ulendt terreng.

Og behovene endrer seg.
Derfor handler individuell tilpasning og oppfølging også om å forstå hva den enkelte ønsker å bruke protesen til – og hvilke mål som ligger foran.

For Bartlomiej betyr det at samtalen ikke bare handler om hva han klarer i dag.

Den handler også om hva han ønsker å klare neste gang.

Det er også i denne fasen samarbeidet rundt Bartlomiejs neste mål blir spesielt viktig.
I forkant av ekspedisjonen har han vært innom ForMotion for de siste tilpasningene av proteseløsningen. Sammen med Paul ble det støpt en ny hylse og gjort de siste justeringene før avreise. Ortopeditekniker Kitty Rangø deltok også under tilpasningene for å sikre at løsningen fungerer optimalt under de forholdene Bartlomiej møter på fjellet.

Samtidig har ortopeditekniker Svein Meskestad, utviklet et spesialtilpasset belte som gjør det enklere å ta på protesen i krevende terreng. I stedet for å måtte stå oppreist og tråkke seg ned i protesen, kan Bartlomiej feste beltet over skulderen og trekke protesen på plass mens han sitter eller ligger i teltet. På lange ekspedisjoner, hvor underlaget ofte er ulendt og forholdene kan være krevende, kan slike detaljer utgjøre en stor forskjell.

Løsningen er et godt eksempel på hvordan individuell tilpasning handler om langt mer enn selve protesen. Den handler om å forstå hvordan den skal brukes, hvilke utfordringer som kan oppstå underveis, og hvordan små justeringer kan gjøre store mål mer oppnåelige.

Det er kanskje det mest karakteristiske ved Bartlomiejs historie.

Når ett mål er nådd, stopper han ikke nødvendigvis opp og sier at det var det.

Han spør:
Hva blir det neste?

Først kom fjellturen han var usikker på om han kunne gjennomføre.
Så kom 4000 meter i 2024.
Deretter 5000 meter i 2025.
Nå venter 6000 meter.
Men det er bare neste etappe.

Planen er allerede lagt for årene som kommer: 7000 meter i 2027 og 8000 meter i 2028.
Sammen utgjør målene det Bartlomiej kaller «Project 2028».

Og selv der har han ingen planer om å sette punktum.

– Når Project 2028 er avsluttet, har jeg allerede en ny idé og en ny utfordring i hodet, forteller han med et smil.

Hva den utfordringen er, får vi komme tilbake til senere.

Jo høyere fjellene blir, desto større blir også prosjektet rundt dem. Ekspedisjonene blir mer omfattende og kostbare, og Bartlomiej er derfor på utkikk etter sponsorer og samarbeidspartnere som ønsker å støtte de videre fjellprosjektene hans.

Målet er å fortsette reisen mot 7000 meter i 2027 og 8000 meter i 2028 – og Bartlomiej håper å komme i kontakt med noen som ønsker å være med på veien dit.

På Instagram deler han både forberedelsene, treningen og opplevelsene fra fjellene. Der kan du følge @paettben for å følge reisen videre – eller ta kontakt dersom du er interessert i et samarbeid.

For Bartlomiej fortsetter arbeidet mot neste mål uansett.

For jo høyere målene blir, desto viktigere blir forberedelsene – målrettet trening, riktig utstyr, gode mennesker rundt ham og en proteseløsning som er tilpasset det han ønsker å gjøre.

Store mål nås ikke i ett sprang.
De nås gjennom alle de små valgene som kommer før.

Én treningsøkt.
Én fjelltur.
Én justering.
Én ny utfordring.

Og hele tiden: ett skritt av gangen.